Noen forbedringer fra utsendelsen i 2016
Årets pre- og postanalytiske utsendelse omhandlet urinprøvetaking til dyrkning og strimmelundersøkelse. Utsendelsen, som er et spørreskjema om temaet, gikk til over 3000 av våre deltakere; hovedsakelig allmennpraksiser, legevakter, sykehjem og hjemmetjenester. Tilsvarende spørreskjema ble også sendt ut i 2016.
Når vi sammenligner årets utsendelse med den fra 2016, ser vi at det er noen forbedringer. Det oppgis blant annet at urinprøvetaking nå inngår som del av opplæringsplanen hos de fleste virksomhetene. Likevel faller Wenche Iren for fristelsen å bruke ordtaket "gammel vane er vond å vende" når hun skal oppsummere resultatene. Det er fortsatt mange feil som gjøres, og temaet må stadig fokuseres på. Vi anbefaler våre deltakere å ta e-læringskursene på «Min side» om urinprøver.
Noen resultater fra legekontor og legevakter
På legekontor og legevakter oppgir opp mot 50 % at urinstrimmeltest "alltid/ofte" blir utført i nylatt urin før den får romtemperatur og 30 % oppgir at de "aldri/sjelden" blander urinen før strimmeltest. En urinstrimmeltest som blir analysert i ublandet, nylatt- eller for kald urin, kan gi feil resultat og herav feil behandling. Urinstrimmeltest skal utføres i romtemperert urin.
Tilsvarende oppgir opp mot 50 % at strimmeltest "alltid/ofte" utføres ved levering av urinprøve, uavhengig av klinikk. Og prøver levert i matvare-/medisin-glass blir "alltid/ofte" analysert i 36 % av tilfellene.
Urinprøver blir ofte tatt rutinemessig, på feil grunnlag og «for sikkerhets skyld». Overforbruk og feil bruk av urinprøver medfører unødig bruk av ressurser og antibiotika. Urinprøver skal leveres på prøveglass beregnet til dette. Urinprøve til dyrkning skal sendes på sterilt uringlass, prøvebeholder tilsatt borsyre eller på urin dyppekultur.
De fleste oppgir at de informerer pasienter muntlig om hvordan urinprøver skal tas, fordi pasienten kommer på legekontoret/legevakten og prøven tas der og da. Det er tvilsomt i hvilken grad det da blir grundig forklart hvordan en midtstrømsprøve skal tas, når det skal kommuniseres at kjønnslepper skal holdes fra hverandre og forhud dras tilbake fra penis under urinprøvetakingen. Noklus har laget enkle pasientinformasjonsbrosjyrer på flere språk om urinprøvetaking som kan skrives ut fra «Min side» og gis til pasienten.
Hvis prøvematerialet er forurenset på grunn av feil prøvetaking har prøveresultatet ingen nytteverdi.
Når det tas urinprøve til klamydiaundersøkelse skal 15 - 20 mL av den første urinen som lates brukes (ikke midtstrømsprøve). Dette fordi bakterien påvises i celler i slimhinnen i urinrøret eller i livmorhalsen, og derfor ikke må «skylles vekk». 20 % av legekontorene/legevakter oppga at de gir (feil) informasjon om å ta midtstråleprøve til klamydiaundersøkelse. På Noklus «Min side» finnes også pasientveiledning om klamydiaundersøkelse som kan leveres ut.
Noen resultater fra sykehjem og hjemmetjenester
For gruppen sykehjem og hjemmetjenester oppgir 20 – 45 % at de "alltid/ofte" tar urinprøver på feil grunnlag som at beboer/pasient har grumsete og/eller illeluktende urin, fordi det er et ønske fra pårørende/beboer eller som kontroll etter behandling. Hos eldre skrøpelige pasienter er asymptomatisk bakteriuri og dehydrering langt vanligere årsaker til endret utseende og lukt fra urin, enn urinveisinfeksjon.
Asymptomatisk bakteriuri hos eldre skrøpelige pasienter er en ufarlig tilstand som ikke krever urinprøvetaking eller behandling med antibiotika. Unødig bruk av antibiotika kan medføre bivirkninger hos pasienten og utvikling av resistente bakterier.
Også på sykehjem og i hjemmetjenesten oppgis det at ca 50% "ofte/alltid" analyserer strimmeltest i nylatt urin eller i prøver som ikke er blandet opp.
Antibiotikasenter for primærmedisin (ASP) har laget en "Urinprøve-sjekkliste" som kan være et nyttig hjelpemiddel i vurderingen av behovet for urinprøvetaking. Se www.noklus.no «Min side», Laboratorieprosedyrer - Sjekklister.