Rapport etter utprøving av hurtigtester

Rapporten etter utprøving av hurtigtester er klar

Linda Ophaug, 24. april 2020 - oppdatert, 20. august 2020

Noklus er nå ferdig med utprøvingen av elleve ulike hurtigtester for koronavirus som vi fikk inn innen fristen 1. april. Vi har undersøkt blod fra nesten 100 deltakere, som også er blitt undersøkt med PCR. Resultatene fra hurtigtestene er sammenlignet med hverandre og med resultatene fra PCR for å se om hurtigtestene virket som forventet.

En rask og begrenset utprøving

I samarbeid med Folkehelseinstituttet og Kristiansand kommune har Noklus gjennomført en rask og begrenset utprøving av elleve hurtigtester for covid-19. Rapporten er publisert i sin helhet, og du finner den her "Evaluation of eleven rapid tests for detection of antibodies against SARS-CoV-2".

Alle hurtigtestene påviste antistoffer hos en del av pasientene som hadde gjennomgått covid-19, men det var forskjeller mellom hvor ofte de var positive (sensitivitet). Det var generelt flere positive hurtigtester blant de 20 pasientene som var innlagt på Ullevål sykehus enn hos de 23 i Kristiansand som hadde vært mindre syke og ikke trengt sykehusinnleggelse. Vi prøvde også ut hurtigtestene på 49 pasienter som kom til Bergen legevakt for å bli testet for covid-19 med PCR. I denne gruppen var hurtigtestene ikke til nytte, da man tidlig i sykdomsforløpet ikke har dannet antistoffer som hurtigtestene kan påvise. Med noen unntak ble hurtigtestene vurdert som brukervennlige av bioingeniørene som utførte testene.

Basert på vår undersøkelse har vi følgende konklusjoner og anbefalinger:

  1. De undersøkte hurtigtestene kan ikke brukes til å utelukke infeksjon. En negativ test trenger ikke bety at man ikke er smittet.

  2. Noen av hurtigtestene kan sannsynligvis brukes til å vise at man har gjennomgått covid-19.

    Til dette formålet anbefales det å bruke en test som

    - har høy sensitivitet for antistoffet immunoglobulin type G (IgG) i en gruppe mennesker som har gjennomgått covid-19, men uten å bli så syke at de trengte sykehusinnleggelse (f.eks. gruppen vi brukte i Kristiansand), og
    - er brukervennlig.

  3. Man bør ta en hurtigtest tidligst 14 dager etter at man fikk symptomer. Dette er for å øke sannsynligheten for at man har dannet antistoffer som testen kan påvise.

  4. Det er svært viktig å evaluere en ny hurtigtest i den pasientpopulasjonen (eller befolkningsgruppen) den er tenkt brukt i.

Ingen av hurtigtestene vi har vurdert har vært beregnet for selv-testing, og alle krever profesjonell utførelse og tolkning.

Vi vil fortsette å evaluere flere hurtigtester i tiden fremover.

 

Sist oppdatert: 20.08.2020 14.55.48