Hvor viktig er det at kontrollmaterialer er pasientlike?

Ny forskning diskuterer viktigheten av at kontrollmaterialer er pasientlike, samt presenterer en mer generell tilnærming for å evaluere denne egenskapen.

Publisert 30. januar 2024 - oppdatert 30. januar 2024

Leder i Noklus, Sverre Sandberg, og doktorgradsstudent og statistiker i Noklus, Pernille Kjeilen Fauskanger, har sammen med andre forskere bidratt til en artikkel publisert i det anerkjente tidsskriftet Clinical Chemistry. Artikkelen diskuterer viktigheten av å bruke kontrollmaterialer som respresenterer pasientprøver i ekstern kvalitetssikring.

Hvordan kan man best evaluere kontrollmaterialer?

Artikkelen "Recommendations for setting a criterion for assessing commutability of sample materials used in external quality assessment/proficiency testing schemes" beskriver på hvilken måte man best kan evaluere kontrollmaterialer. Siden kontrollmaterialer brukes til å evaluere riktigheten til analysemetoder, anbefales det at de er mest mulig pasientlike.

For at et kontrollmateriale skal betraktes som pasientlikt, skal resultatet til materialet falle innenfor prediksjonsintervallgrensene som er basert på den statistiske fordelingen av pasientresultatene fra instrumentene som sammenlignes.

Artikkelen skisserer en trestegsprosess for å vurdere om et kontrollmateriale er pasientlikt:

  1. Betrakt alle unike kombinasjoner av instrumenter i eksperimentet (to og to). Identifiser svært avvikende resultater og fjern dem om nødvendig.
  2. Bestem en akseptabel størrelse på forskjeller i ikke-selektivitet mellom instrumentpar uttrykt ved M. M benyttes for å sette en øvre grense for forskjeller i ikke-selektivitet for alle instrumentpar i eksperimentet. De instrumentparene som viser større forskjeller i ikke-selektivitet enn denne øvre grensen er ekskludert fra eksperimentet.
  3. Undersøk om kontrollmaterialet er pasientlikt basert på gjenværende instrumentpar etter mulige eksklusjoner i steg 2. Prediksjonsintervallene som brukes for å konkludere om kontrollmaterialet er pasientlikt estimeres ved Wayne Fuller og Jonathan Gillard sin metode. Denne metoden generaliserer metoden man finner i CLSI EP14 protokollen. Videre konkluderer man med at kontrollmaterialet er pasientlikt for de instrumentparene der resultatet til kontrollmaterialet faller innenfor prediksjonsintervallgrensene.

Artikkelen nevner en applikasjon for praktiske beregninger av forskjeller i ikke-selektivitet og evaluering av pasientlikhet av kontrollmaterialer. Denne applikasjonen har som hensikt å gjøre slike eksperimenter så enkelt som mulig. Applikasjonen er lokalisert på Noklus sin hjemmeside:

"A practical tool for commutability evaluation of external quality assessment material"

Her kan du lese et resymé av artikkelen publisert på nettsiden til Clinical Chemistry: "Recommendations for Setting a Criterion and Assessing Commutability of Sample Materials Used in External Quality Assessment/Proficiency Testing Schemes" 

Sist oppdatert: 30.01.2024 15:30:19