Fag i fokus: Smittsomme sykdommer under pandemien

Fag i fokus nr. 2/2021: Smittsomme sykdommer under pandemien og noen aspekter ved immunitet og diagnostikk Av Yngvar Tveten, spesialist medisinsk mikrobiologi, Noklus Skien

I 2020 har koronapandemien dominert det aller meste. Denne artikkelen ser på noen aspekter relatert til dette.
• Forekomst av andre smittsomme sykdommer
• Immunitet etter covid-19 infeksjon
• Bruk av covid-19 antigen hurtigtester

Andre smittsomme sykdommer under pandemien

Mange av oss går med inntrykk at det generelt er færre tilfeller av smittsomme sykdommer i befolkningen nå enn i et normalår. Tallenes tale bekrefter dette. I januar 2021 ble det meldt om 803 tilfeller av smittsomme sykdommer til Meldesystemet for infeksjonssykdommer (MSIS), mot 1 859 i januar 2020 (figur 1). Etter nedstengningen 12. mars i fjor, sank antall tilfeller meldte smittsomme sykdommer med flere hundre tilfeller i forhold til månedene før. Det tilsvarer en nedgang på 60 % fra 2019-tall. I vinter har det nesten ikke forekommet influensa, verken i Norge eller ellers i Europa. Gjennom sommeren i fjor steg antall rapporterte tilfeller igjen, før det fra september igjen kom til en nedgang. Den jevne nedgangen antar man skyldes strengere smitteverntiltak, flere nedstengte virksomheter og redusert reisevirksomhet, men kan også til en viss grad skyldes nedgang i bruk av helsetjenester, hovedsakelig i primærhelsetjenesten.       

Figur 1. Antall meldte tilfeller av smittsomme sykdommer til MSIS. Kilde: Folkehelseinstituttet.

Blir vi immune mot koronaviruset?

I en svensk studie (1) av 1 972 helsearbeidere fant man antistoffer mot spike-protein (figur 2) hos 386 deltagere. Disse antistoffene var fortsatt påvisbare etter 4 mnd. til tross for at de ansatte kun hadde hatt mild sykdom eller ingen symptomer i det hele tatt. Antistoffnivået var ikke forskjellig fra det som ble målt hos 59 pasienter med gjennomgått covid-19 infeksjon. I kontrast til dette, kunne man kun påvise antistoffer mot nukleokapsid antigen kun hos 68 % av de 386 deltagerne, og etter 4 måneders oppfølging var antistoffnivået mot nukleokapsid antigenet betydelig lavere hos helsearbeiderne enn hos pasientene.  Studien viser en vedvarende antistoff respons mot spike-proteinet etter gjennomgått SARS-CoV-2 infeksjon selv med milde eller ingen symptomer. Studien viser også at det er forskjell i antistoff respons mot ulike antigener og advarer mot bruk av nukleokapsid proteinet som antigen i serologiske tester.

I en annen studie (2) fra USA undersøkte de antistoffrespons hos 188 covid-19 pasienter. 43 prøver ble tatt mer enn 6 mnd. etter infeksjonstidspunktet. Antistoffer mot spike-proteinet var stabilt ut over 6 mnd. hos 95 % av deltagerne. Begge disse artiklene viset at antistoffer mot spike-proteinet er tydelig til stede og varer ut over 6 mnd.

Figur 2 er gjengitt etter tillatelse fra ansvarlig redaktør Svein A. Liljebakk i Bioingeniøren. Figuren er laget av Karl Albert Brokstad, Universitetet i Bergen.

Bruk av antigentest i primærhelsetjenesten

Anbefalinger fra FHI:
Antigentestene er enkle og raske å utføre. Sensitiviteten er lavere enn for PCR, men FHI anbefaler likevel bruk av testen i noen sammenhenger. Spesielt når sannsynligheten for positivt svar er antatt høy: Testen kan da eksempelvis benyttes ved behov for rask avklaring som et alternativ ved større smitteutbrudd for raskt å komme i gang med smittesporing, karantene og isolasjon. Testen kan også benyttes ved testing av ansatte og beboere på helse- og omsorgsinstitusjoner, ved høy smittespredning i lokalsamfunnet og ved grensepasseringer. Et positivt antigentest svar hos personer som ikke har symptomer eller kjent eksponering for smitte, bør bekreftes med PCR-test.

Disse anbefalingene fra FHI mangler støtte i det mikrobiologiske fagmiljøet. Nettopp fordi bruk av antigentest må ses i lys av hvor sannsynlig det er at pasienten har sykdommen, testens sensitivitet og spesifisitet samt testens positive/negative prediktive evne. For dersom bruksområdene som er skissert over blir tatt i bruk, vil man stå i fare for å oppnå både falskt positive og ikke minst falskt negative resultater. Dette gjelder spesielt hvis testen benyttes hos personer uten symptomer. Evaluering som er referert under (3) viste en generell sensitivitet på 74 % og en spesifisitet på 99 %. Imidlertid viste testen en sensitivitet på kun 55 % på prøver tatt fra personer uten symptomer. Dette skulle tilsi at et positivt prøvesvar var noe en kunne stole på, men oppslag i medier har vist at både i idrett og på sykehjem har det forekommet falskt positive resultater. Med det tilbudet som finnes av PCR-tester i Norge i dag anses behovet for antigentester lite.

Referanser:

1. Thâlin C et al.:. SARS-CoV-2 induces a durable and antigen spesific humoral immunity after asymptomatic to mild COVID-19 infection. https://doi.org/10.1101/2021.01.03.21249162
2. Dan JM et al.: Science 371 (6529), eabf4063. Immunological memory to SARS-CoV-2 assessed for up to 8 months after infection.
3. Evaluation of Abbots Panbio COVID-19 rapid antigen test in Norway (helsedirektoratet.no)