Fag i fokus 2-20: Jernlagre og anemi i svangerskapet

Fag i fokus: Jernlagre og anemi i svangerskapet

Hilde-Kristin Rondestveit, 20. april 2020 - oppdatert, 23. april 2020

Vi publiserer nå den andre artikkelen i den nye spalten "Fag i fokus". Denne spalten erstatter "Fra laben", som vi i mange år bidro med i fagbladet Helsesekretæren.

Fag i fokus nr. 2/20 er skrevet av legespesialist i Noklus, Thomas Hundhausen. Han gir oss en fin oversikt i temaet jernlagre og anemi i svangerskapet.  

 

Fag i fokus nr. 2/2020: Jernlagre og anemi i svangerskapet

Av Thomas Hundhausen, spesialist , Noklus, Sørlandet sykehus, Arendal

Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen

Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen legger vekt på tilstrekkelige jernlagre hos mor og foster. I første trimester er ferritin som hovedregel en god indikator for kroppens jerninnhold. Ferritin i serum måles sammen med hemoglobin ved første svangerskapskonsultasjon. Det gis jerntilskudd når ferritin er lavere enn 70 µg/L. Anemi hos gravide defineres i retningslinjen som hemoglobin (Hb) < 11 g/dL.

Anbefaling for eventuell jerntilskudd og anemibehandling

Ferritin > 70 µg/L: Tilskudd av jern ikke nødvendig

Når jernmangel i svangerskapet er diagnostisert, gjelder følgende anbefalinger:

Ferritin 30-70 µg/L: Tilskudd av 40 mg jern per dag fra uke 18-20 og ut svangerskapet
Ferritin < 30 µg/L: Tilskudd av 60 mg jern per dag fra uke 18-20 og ut svangerskapet

Hvis ferritin ikke har blitt målt innen utgangen av uke 15, anbefales alle gravide tilskudd av 40 mg jern per dag fra uke 18-20 og ut svangerskapet.

Jernmangelanemi behandles i første omgang med jerntabletter, 60-200 mg daglig. Depottabletter/enterotabletter gir gjerne mindre bivirkninger med tanke på mage-tarm-besvær. Intravenøs jernbehandling kan ev. vurderes. Blodtransfusjon ved alvorlig jernmangelanemi bør være et sjeldent unntak.


Behov for jern er spesielt høyt i svangerskapet

For å danne hemoglobin til de røde blodcellene gjennom graviditeten er det viktig å ha tilstrekkelig med jern. Dette er sentralt for mor og fosterets helse, og også barnets videre utvikling.

Lett jernmangel kan behandles og medfører ikke komplikasjoner for mor og barn. Alvorlig jernmangelanemi derimot er forbundet med forhøyet sykelighet og eventuell dødelighet i svangerskapet. For barna er det risiko for lav fødselsvekt; barnas fysiske utvikling og mentale evner kan også bli rammet. Mange gravide har jernmangel. Den skal oppdages ved å måle ferritin innen utgangen av uke 15. Siden jernbehovet i svangerskap er spesielt høyt, er det laget egne grenser for lave jernlagre og behov for tilskudd.

Shutterstock

Foto: Shutterstock

Høy ferritin kan være vanskelig å tolke

Ferritin finnes i all hovedsak i leveren og i makrofager. Litt ferritin finnes også i serum. Hos friske gravide i første trimester gjenspeiler s-ferritin jernlagrene ganske bra. Lav s-ferritin i begynnelsen av svangerskapet betyr så å si alltid lave jernlagre. Høy eller forhøyet s-ferritin kan være vanskeligere å tolke. Ferritin i serum kan også øke ved for eksempel leversykdommer og betennelser. Ferritinverdier hos personer som ikke er friske, eller der det er mistanke om sykdom, bør derfor tolkes med forsiktighet.

 

Det er normalt at hemoglobinkonsentrasjonen (Hb) varierer i løpet av svangerskapet

I første halvdelen av svangerskapet synker hemoglobinkonsentrasjonen pga. økende blodvolum hos den gravide. Bunnen nås vanligvis rundt uke 20-24, for deretter å komme seg noe mot slutten av svangerskapet. Anemiutredning anbefales ved en Hb < 10,5 g/dL i andre trimester og Hb < 11 g/dL i første og tredje trimester. Hb måles rutinemessig ved første og fjerde svangerskapskontroll, altså i ukene 8-12 og rundt uke 28. Retningslinjen for svangerskapsomsorgen følger med dette Norsk gynekologisk forenings anbefaling (Veileder i fødselshjelp). I skrivende stund (mars 2020) er ny veileder til høring, enkelte detaljer kan ev. bli oppdatert/endret.

Mål hemoglobin fortrinnsvis i veneblod

Veneblod gir som regel et riktigere resultat enn kapillærblod. Ved kapillær prøvetaking vil usikkerheten i en enkeltprøve være stor. For å redusere usikkerheten i en kapillærprøve, bør det tas dobbeltprøver og benytte gjennomsnittsverdien (se aktuell analyseprosedyre).

Noklus

Anemi skyldes ofte, men ikke alltid, jernmangel

Jernmangel er den hyppigste årsak til anemi. Andre årsaker kan for eksempel være mangel på vitamin B12 og/eller folsyre. Endringer i hemoglobinet kan også gi anemi, uten at det skyldes for lite jern. Eksempler på dette er blant annet sigdcelleanemi og thalassemi. Personer med ikke-skandinavisk eller ikke-nordeuropeisk avstamning har økt risiko for slike tilstander. Det kan dreie seg om laboratorietilfeller uten vesentlig sykdomsverdi, men også om alvorlig sykdom eller risiko for arvelig sykdom hos foster henholdsvis barnet. Rådgivning med eventuell påfølgende utredning i spesialisthelsetjenesten ved mistanke om arvelige hemoglobinsykdommer er derfor viktig.

 

Sist oppdatert: 23.04.2020 10.04.11