Fag i fokus 1-23: Glukosebelastning - diagnostikk av svangerskapsdiabetes

Fag i fokus nr. 3/2023: Glukosebelastning - diagnostikk av svangerskapsdiabetes

Av Camilla Aker, laboratorierådgiver, Noklus Oslo

I henhold til Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsdiabetes skal diagnostikk av svangerskapsdiabetes baseres på resultat av glukosebelastning. Prosedyren for hvordan glukosebelastning bør gjennomføres og hvordan glukose bør måles, ble endret for ca. ett år siden.

Det finnes nå to ulike prosedyrer for glukosebelastning:

1. Glukosebelastning - analysering på pasientnært instrument
2. Glukosebelastning – analysering ved samarbeidende laboratorium

Deltakere i Noklus har tilgang til disse prosedyrene ved å logge inn på "Min side" (www.noklus.no)

Svangerskapsdiabetes kan gi komplikasjoner

Svangerskapsdiabetes skyldes vanligvis en kombinasjon av insulinresistens og redusert evne til insulinproduksjon. Dette kan gi unormalt høye blodsukkerverdier som igjen kan føre til komplikasjoner for både mor og barn.

For å forhindre svangerskaps- og fødselskomplikasjoner er det viktig at gravide med svangerskapsdiabetes får informasjon, kostholdsråd, opplæring i egenmåling av blodsukker og eventuelt medikamentell behandling.

Hvem skal tilbys glukosebelastning?

I henhold til retningslinjen skal gravide som oppfyller ett eller flere av følgende kriterier tilbys glukosebelastning i uke 24-28:

• Førstegangsfødende over 25 år
• Flergangsfødende over 40 år
• KMI over 25 kg/m² før graviditet
• Etnisk bakgrunn fra Asia/Afrika
• Tidligere påvist svangerskapsdiabetes eller svangerskaps- eller fødselskomplikasjoner som svangerskapsforgiftning, tidligere født barn over 4,5 kg eller med fastsittende skuldre
• Førstegradsslektning med diabetes (foreldre/søsken)
• Påvist nedsatt glukosetoleranse i ikke-gravid tilstand

Diagnostiske kriterier for svangerskapsdiabetes

Diagnosen svangerskapsdiabetes stilles når fastende glukose er 5,3 – 6,9 mmol/L, og/eller dersom glukoseverdien to timer etter inntak av standardisert sukkerløsning er 9,0 – 11,0 mmol/L.

Dersom fastende glukose er over 6,9 mmol/L, eller 2-timersprøven er over 11,0, er det mistanke om at kvinnen har diabetes mellitus type 2. Diagnostikk av diabetes omtales ikke videre i denne teksten. For mer informasjon, se prosedyren på "Min side" (krever innlogging).

Innsending av venøs prøve for måling av glukose

Det har lenge vært vanlig  å sende venøs prøve (serumrør med gel) til et medisinsk laboratorium for måling av glukose. Ulempen er at serumrør må stå minimum 30 minutter før sentrifugering. I løpet av denne tiden synker glukosenivået i prøven fordi blodcellene spiser glukosen. Det ideelle vil derfor være å bruke heparinrør, som kan sentrifugeres umiddelbart etter prøvetaking. Dessverre har glukose vist seg å ha kort holdbarhet i disse rørene, og de egner seg derfor ikke til forsendelse fra primærhelsetjenesten.  

På bakgrunn av dette, og nye undersøkelser, har Noklus endret anbefaling til trombinrør med gel ved forsendelse av prøver for måling av glukose. De kan, og bør, sentrifugeres 10 minutter etter prøvetaking. Disse rørene er tatt i bruk ved enkelte laboratorier, men ikke alle.

Pasientnær analysering av glukose

Tidligere mente man at venøs serum/plasma-prøve analysert på et større laboratorium ville gi et sikrere prøveresultat enn å måle glukose på glukoseinstrumenter i primærhelsetjenesten. Med årene har imidlertid kvaliteten på flere pasientnære glukoseinstrumenter blitt bedre, og Noklus anbefaler nå at disse kan brukes til diagnostikk forutsatt følgende:

• Instrumentet er anbefalt av Noklus
• Intern analytisk kvalitetskontroll utføres ukentlig med resultater innenfor tillatte fasitgrenser
• Instrumentet oppnår vurderingen «God» på Nokluskontrollen i diagnostisk område

Prøvetaking ved pasientnær analysering

Måling av fastende glukose kan gjøres kapillært. Det er svært viktig at stikkstedet er rengjort for å unngå at rester av glukose på fingrene påvirker målingen. Ved måling av 2-timers glukose anbefales venøst fullblod (EDTA eller heparin).  

I tillegg anbefales det å gjøre to målinger, og bruke gjennomsnittsverdien, dersom prøveresultatet ligger nær diagnostisk grense (5,3 og 9,0 mmol/L). Dette for å utelukke at analysevariasjon i instrumentet påvirker resultatet.

Se flytskjema i prosedyren "Glukosebelastning – analysering på pasientnært instrument" på www.noklus.no, "Min side" (krever innlogging).

Fordeler ved bruk av pasientnært instrument

Det er flere fordeler knyttet til pasientnær glukosemåling. For pasienten er den åpenbare fordelen at resultatet av undersøkelsen blir klart umiddelbart. En legetime rett etter undersøkelsen gjør at nødvendig oppfølging og behandling kommer i gang raskere.

En annen fordel er at dersom fastende glukose er 5,3 mmol/L eller høyere, er det ikke nødvendig å gjennomføre undersøkelsen. Diagnosen svangerskapsdiabetes kan da stilles på grunnlag av fastende glukoseverdi.

Utsnitt av flytskjema hentet fra prosedyren «Glukosebelastning - analysering på pasientnært instrument» (www.noklus.no, "Min side")

Lær mer om glukosebelastning

Som deltaker i Noklus har du tilgang til prosedyrer og e-læringskurs om glukosebelastning og glukosemåling. Logg inn på "Min Side" med arbeidsstedets brukernavn og passord.

Prosedyrene om glukosebelastning ligger under "Se alle laboratorieprosedyrer/analyser/glukose".