En av de aller første laboratoriekonsulentene
Prosessen rundt ansettelsene av de første laboratoriekonsulentene i ordningen, varierte fra fylke til fylke, og fra sykehus til sykehus. Stillingsbrøken ble beregnet ut fra antall legekontorer i fylket, størrelsen på disse, geografiske avstander og antall aktuelle sykehus i de enkelte fylkene. Konsulentene ble ansatt i det som var et prosjekt i starten, og de fleste hadde permisjon fra sine faste stillinger ved sykehusene. Laboratoriekonsulentene samarbeidet med legespesialister lokalt, som også var knyttet til Noklus.
I starten fantes det kun grove ytre rammer for stillingen, og hver enkelt laboratoriekonsulent måtte, i samarbeid med Noklus legespesialist, bli enige om fremdrift for ordningen lokalt. Hvordan forholdene var for de aller første laboratoriekonsulentene i starten, varierte veldig, men vi tar utgangspunkt i Annichen Juells historie. Hennes tilbakeblikk gir et bilde av hvordan det var for de første laboratoriekonsulentene.
Hvordan var oppfølgingen av laboratorievirksomheten før 1992?
I 1992 jobbet Annichen som avdelingsleder ved sentrallaboratoriet, Ullevål sykehus. Hun forteller at før kvalitetssikringsordningen kom på plass, hadde sentrallaboratoriet tilsyn med laboratorieaktiviteten ved både helsesentre, sykehjem og enkelte helsestasjoner.
Analyserepertoaret i primærhelsetjenesten var ikke stort den gang, forteller Annichen. De fikk utdelt kvalitetskontrollmateriale med ukjent konsentrasjon for utøveren, som så rapporterte resultatene tilbake. Utsendelsene avslørte store variasjoner, spesielt for analysene SR (senkningsreaksjon) og WBC (hvite blodceller). Ganske vid spredning og enkelte ekstreme avvik viste at behovet for en kontinuerlig kvalitetskontroll var høyst nødvendig. Da kvalitetssikringsordningen Noklus ble etablert, lå nye muligheter med nye utfordringer foran meg, med større ressurser og landsdekkende kontaktflate. Så jeg søkte stillingen og fikk den, sier en fornøyd Annichen Juell.
Tidligere laboratoriekonsulent i Noklus, Annichen Juell
En hjelpe- og støtteordning - ikke en "politikontroll"
Mens man ved hovedkontoret i Bergen konsentrerte seg fullt og helt om å få på plass et opplegg med ekstern kvalitetskontroll, begynte de første laboratoriekonsulentene i ulike deler av landet å jobbe ut mot de første legekontorene.
Etter mitt tidligere arbeid med deler av primærhelsetjenesten, skulle nå fokuset rettes for fullt mot de private legekontorene i Oslo som arbeidet for Folketrygden. De fikk tilsendt et rundskriv med informasjon om hva ordningen gikk ut på, at den var gratis og anbefalt av Legeforeningen, og at det var en hjelpe- og støtteordning og ikke en «politikontroll».
Først måtte vi verve legekontor til ordningen
Den første tiden gikk med til å kontakte legekontor med henvisning til rundskrivet, og få dem til å delta i ordningen. For Annichens del gikk dette over all forventning. Hun samarbeidet med legespesialist i Noklus, Sverre Landaas. Han var leder av Faggruppen i Noklus, og hadde dermed dyptgående kunnskap om ordningen. Det var derfor ingen vanskeligheter med å verve de første legekontorene i Oslo, selv om mottakelsen kunne variere fra overveldende begeistring til noe skepsis. Avtalene som ble inngått, innebar både mottakelse av de kvalitetskontrollene som Noklus kunne tilby, samt oppfølging fra laboratoriekonsulenten med spesifikk veiledning for det enkelte legekontors behov.
Ikke akkurat medfødt å kunne håndtere en pipette
Under de første besøkene ble laboratoriekonsulentene møtt med litt skepsis, for det opplevdes nok som at noen skulle komme og kontrollere at alt gikk rett for seg. Konsulentene la sterk vekt på at de kom for å hjelpe, og var veldig bevisste på å understreke dette overfor ansatte ved legekontorene. Det var svært få, om noen, som hadde deltatt på kurs innen laboratorievirksomhet.
De første møtene ved legekontorene avslørte fort at det ikke er medfødt å håndtere en pipette. Kontroller var mangelvare mange steder. Noen utførte kontroller, men mente de kunne droppe dem siden resultatene ble like hver gang. Det var fantastisk stimulerende når de endelig forsto at en intern kvalitetskontroll viser at både reagenser, apparatur, utstyr og utførelse er korrekt, og når vi fikk tilbakemelding om at de nå skjønte viktigheten av kontroller, og at de selv følte seg tryggere på resultatene de ga fra seg.
De ferske laboratoriekonsulentene skulle invitere til sine første kurs
De fleste av de nyansatte laboratoriekonsulentene hadde ingen erfaring med å arrangere kurs, og oppdaget fort at det var mange gjøremål knyttet til dette. Først måtte man finne et hovedtema for kurset, så måtte man utarbeide kursinnhold, bestemme kurslengde, skaffe foreleser eller selv forelese, sette dato, bestille kurslokale, og finne ut hva man skulle sette til kursavgift. Dernest skulle man sende ut invitasjon til deltakerne, registrer påmeldinger, bestille inn mat, følge opp om kursavgiften var betalt og ev. sende ut en purring.
Dagens laboratoriekonsulenter har lang erfaring med dette, men for de fleste av de første konsulentene ble dette en tidkrevende øvelse. På toppen av det hele måtte man håndtere sommerfuglene som herjet rundt i magen. Men du verden for en følelse når det gikk bra, og deltakerne var fornøyde både med kurset og med bare å kunne treffes og utveksle erfaringer, sier en smilende Annichen.
Den aller første landskonferansen
Den første landskonferansen gikk av stabelen på Vettre allerede i februar 1993, og laboratoriekonsulenter, spesialister og ansatte ved hovedkontoret kunne samles for aller første gang! Plutselig kunne man løfte blikket og se og oppleve at man var en del av en landsdekkende organisasjon og hadde mange gode kolleger å utveksle erfaringer med.
Det var stort å være til stede under landskonferansen, og det var godt å møtes ansikt til ansikt. Å vite hvem du senere snakker med i telefonen gjør samarbeidet så utrolig mye lettere. Siden ble det mange landskonferanser på meg og mine kolleger, alltid en yndet møteplass for utveksling av erfaring, faglig påfyll og sosialt samvær.
Behovet for et oppslagsverk meldte seg tidlig
Som et resultat av et gruppearbeid på Vettre og i Trondheim i 1993, ble det i 1994 opprettet en permgruppe, som Annichen ble bedt om å lede. Oppgaven var å lage et oppslagverk med prosedyrer for alle analyser og metoder som var aktuelle for primærhelsetjenesten. Én ting var arbeidet med prosedyrene, det var selvsagt tidkrevende, og foruten permgruppen, ble de andre laboratoriekonsulentene også involvert i en siste høring før prosedyrene gikk i trykken.
Men vent litt! Først måtte man ha en mal for utseendet til permene og innholdet, man måtte bestemme skrifttype, skriftstørrelse og målform, tykkelse på permene, 2- eller 4-hullsbøyler, farge, en eller to permer per legekontor, skilleark, kapittelnavn- og inndeling. Så var det trykking, innsetting av prosedyrer i permer, pakking av permer og forsendelse til alle laboratoriekonsulentene, som i tur fikk fraktet permene av gårde til sine respektive deltakere. For en jobb som ble lagt ned, og som la grunnlaget for dagens laboratorieprosedyrer! Da har vi det enklere i dag med våre elektroniske prosedyrer.
I 1992 startet laboratoriekonsulentene med grove ytre rammer for virksomheten, mens det i dag finnes retningslinjer og laboratorieprosedyrer for alt Noklus tilbyr sine deltakere. Slik får man et enhetlig tilbud og lik kunnskapsformidling til hele landet. Vi startet med én deltaker, mens vi nå har 3600 deltakere vi skal følge opp.
Arbeidsglød og initiativ
Den arbeidsgløden og det initiativet som var hver og en av de ansatte la i fellespotten de første årene, dannet grunnlaget for en helt unik organisasjon. Den eneste i sitt slag på verdensbasis. Det er stor grunn til å være stolt av det. Gratulerer med jubileet!
Her er noen av våre tidligere ansatte på en samling med Noklus' seniorgruppe:
Fra venstre bak – Toril Ringheim, Anne Marie Aarrestad, Kjersti Hveding, Anne Lise Saga, Kari Ulveland, Nina Gade Christensen, Heidi Sjåtil, Guri Andersen Gulstad, Beate Frølich. Fra venstre foran – Annichen Juell, Grete Monsen, Bente Knudsen, Grete Johnsen, Eldbjørg Holberg, Beth Dahl Pedersen og Lisbeth Lunde.