Fag i fokus nr. 1/2022: Celletellere på legekontor
Av Anne Lise Fossum, laboratoriekonsulent, Noklus
Hva er hematologi?
Hematologi er læren om blodet og dets sykdommer. Celletellerne brukes til hematologisk undersøkelse med:
- Måling av hemoglobin (Hb)
- Telling av erytrocytter, røde blodceller (RBC)
- Telling av leukocytter, hvite blodceller (WBC)
- Differensialtelling av WBC (5-parts eller 3-parts diff)
- Telling av trombocytter, blodplater (PLT)
- Beregning av ulike parametere, for eksempel erytrocyttvolumfraksjon, EVF (hematokrit).
Det finnes også instrumenter som kun bestemmer antall leukocytter, eller leukocytter sammen med en 5-parts diff.
Hvilken nytte har legekontorene av celletellere?
Celletellere er særlig nyttig for legekontor som ligger langt unna sykehus. Blodprøvene har begrenset holdbarhet, og det er ikke ideelt å sende dem med posten. Men også legekontor med kort avstand til samarbeidende laboratorium ønsker mulighet til å utføre celletelling på kontoret. Flere pasienter går til behandlingskontroll hos fastlegen, og i mange sammenhenger er det viktig å få raske svar.
Indikasjon for blodprøver til celletelling
Det kan være ulike årsaker til at man ønsker å ta blodprøver til hematologisk undersøkelse:
- Utredning av infeksjoner og anemier
- Mistanke om blodsykdommer
- Behandlingskontroll
Instrumenter og måleprinsipper
Det er flere ulike instrumenter på markedet, med ulike analyseprinsipper.
Impedanseprinsippet («motstandsprinsippet»)
Analyseprinsippet baserer seg på endringer i elektrisk motstand forårsaket av celler. Her identifiseres og telles alle blodceller sammen med måling av hemoglobin.
Identifisering ved hjelp av bildeteknologi
Kyvette med reagens fylles med blod. Blodet hemolyseres i kyvetten, og de hvite blodlegemene farges. Instrumentet tar mange bilder av blodet, og cellene vurderes i forhold til et «bildegalleri». Denne instrumenttypen bestemmer antall leukocytter, eller leukocytter sammen med en 5-parts diff.
Hvilket prøvemateriale kan benyttes?
For at svaret skal bli så riktig som mulig, må prøvematerialet bli tatt, behandlet, oppbevart og eventuelt transportert på riktig måte. Det er anbefalt å bruke venøst EDTA-blod.
Blodcellene vil endres i kontakt med EDTA. Det er derfor viktig at blodprøven ikke analyseres for tidlig. Etter noen minutter får cellene tilbake sin opprinnelige form, og instrumentet kan gjenkjenne dem.
Blodprøven må blandes med en gang prøveglasset er fylt og rett før analyse. Det er ikke anbefalt å bruke blodvippe i mer enn 10 minutter. Langvarig vipping kan føre til at blodplatene «klumper seg» (aggregerer), og plateresultatet (trombocytter) blir falsk for lavt.
Kvalitetskontroll av instrumentene
Kontrollmateriale med kjent verdi (intern kvalitetskontroll) bør analyseres jevnlig for å fange opp eventuelle feil i analyseprosessen.
For instrumenter med bildeteknologi er det anbefalt å analysere kontrollene ukentlig.
For mer avanserte instrumenter (celletellere med impedanseprinsipp), bør kontrollene analyseres hver dag instrumentet benyttes. Det er en god regel å analysere kontrollmateriale før dagens pasientprøver analyseres. I tillegg bør man sjekke forholdet mellom hemoglobin og EVF (hematokrit) og MCHC for hver prøve. Hemoglobinverdien multiplisert med 3 skal tilnærmet være lik EVF-verdien. MCHC er en stabil parameter, og skal «alltid» ligge innenfor 27-37 g/dL. Hvis dette ikke stemmer, er det noe galt enten med prøven eller instrumentet.
Daglig bruk av celletelleren
Alle som skal bruke en celleteller bør få god opplæring av leverandør i daglig bruk og vedlikehold av instrumentet. Brukerne må også lære å tolke kurver og feilkoder (flagg) sammen med resultatene. Legekontoret bør ha prosedyrer på hvordan de følger opp patologiske prøvesvar, og ha rutiner for når prøver skal sendes samarbeidende laboratorium. Oversikt over aktuelle feilkoder bør være tilgjengelig for alle.
I en celleteller med 3-partsdiff identifiseres lymfocytter og nøytrofile granulocytter. Monocytter, eosinofile og basofile granulocytter vil legge seg i en felles populasjon basert på cellenes størrelse. Unormale celletall/cellebilde markeres med et symbol og eventuelt feilkode.
Alle som bruker celletelleren, må kunne gjenkjenne en normal kurve. Se figur 1.
Det er viktig å benytte en printer til resultatene, slik at man ikke overser resultater med flagg og unormale kurver.
5-partsdiff (HemoCue WBC Diff)
Ingen kurver vises. Instrumentet gir ut resultater på:
Nøytrofile granulocytter, lymfocytter, monocytter, eosinofile og basofile granulocytter.
På utskrift blir unormale resultater skrevet ut med en stjerne (*).
Figur 1: Normalt bilde ved 3-parts diff (Sysmex, Histogram interpretation 10.11.2011).
Celletellere fra andre leverandører vil ha lignende kurver.
Oppsummering
Celleteller på legekontor kan gi mye nyttig informasjon, og det er viktig å kjenne instrumentet så godt at man kan nyttiggjøre seg den informasjonen man faktisk får.
Man får resultater samtidig som pasienten er på legekontoret, og kan spare ny konsultasjon eller ekstra frammøte.
Mange vil også oppleve celleteller på legekontoret som faglig stimulerende.
Hematologi er gøy når man har tilegnet seg den nødvendige kunnskapen!
Figur 2: Normale blodceller i et farget blodutstryk.
I dette bildet finnes alle cellene. Normalt vil vi ikke se eosinofile, basofile og monocytter i samtidig når vi ser på et blodutstryk i mikroskop.
Kilder:
- Brukermanualer aktuelle celletellere
- Noklus laboratorieprosedyrer