Denne utgaven av Fag i fokus retter søkelyset på kvalitetsindikatorer i medisinske laboratorier.
Nasjonale kvalitetsindikatorer
"En kvalitetsindikator er et indirekte mål, en pekepinn, som sier noe om kvaliteten på det området som måles." (1)
Det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet er utviklet av Helsedirektoratet for å måle og følge med på kvaliteten i helse- og omsorgstjenestene.
Nasjonale kvalitetsindikatorer benyttes for å gi åpenhet og informasjon om kvaliteten på tjenestene, og bidrar til at hele befolkningen får lik tilgang til helsetjenester av høy kvalitet. Kvalitetsindikatorene benyttes også som verktøy for forbedringsarbeid i helsetjenestene, og til virksomhetsstyring.
Bruk av kvalitetsindikatorer i laboratoriet
Norske helsemyndigheter har per i dag ikke etablert nasjonale kvalitetsindikatorer innen laboratoriemedisin. De fleste medisinske laboratoriene i Norge benytter egne lokale indikatorer i dokumentering av kvalitets- og forbedringsarbeidet som gjennomføres.
Ifølge akkrediteringsstandaren ISO 15189: 2012, skal laboratoriene «opprette kvalitetsindikatorer for å overvåke og evaluere kvaliteten på gjennomføringen av kritiske aspekter i preanalytiske, analytiske og postanalytiske prosesser» (2). Standarden spesifiserer ikke hvilke indikatorer som skal benyttes eller hvor mange, og laboratoriene velger selv relevante kvalitetsindikatorer basert på egne analyser og driftsrutiner.
Kvalitetsindikatorene kan benyttes som verktøy i laboratoriets forbedringsarbeid, både for å identifisere problemer og for å følge disse over tid. Indikatorene kan også brukes i benchmarking, ved å sammenlikne egne resultater med andre laboratorier.
Hovedmålet med kvalitetsindikatorene er å redusere feil, og sikre best mulig pasientsikkerhet. For å oppnå dette, må kvalitetsindikatorene omfatte alle faser av testprosessen: preanalytisk, analytisk og postanalytisk.
Spesielt preanalytiske prosesser er sårbare overfor feil, da disse ofte utføres utenfor laboratoriet, og ikke av laboratoriepersonell.
I tillegg er den preanalytiske fasen i mindre grad automatisert sammenliknet med analysefasen, som også har mer omfattende kvalitetskontroller gjennom både interne kvalitetskontroller og EQA-programmer.
De siste årene har det vært internasjonal konsensus om å etablere felles kvalitetsindikatorer innenfor laboratoriemedisin. IFCC (International Federation of Clinical Chemistry and Laboratory Medicine) har initiert et prosjekt for å fremme harmonisert bruk av kvalitetsindikatorer (Model of quality indicators, MQI), som er tilgjengelig for alle kliniske laboratorier (ifcc-mqi.com). (4)
Noklus, programmer for felles kvalitetsindikatorer
I mangel på nasjonale kvalitetsindikatorer innenfor laboratoriemedisin, har Noklus, i samarbeid med fagmiljøene innen medisinsk biokjemi og medisinsk mikrobiologi utarbeidet programmer for felles kvalitetsindikatorer innenfor de to fagområdene.
Programmene tar utgangspunkt i laboratorienes egne lokale kvalitetsindikatorer og dekker ulike sider ved preanalyse, analyse og postanalyse, i tråd med akkrediteringsstandarden ISO 15189.
Hensikten med programmene er å gi laboratoriene en mulighet til å anonymt sammenligne egne resultater med resultater fra resten av landet.
Deltakerne får tilsendt en elektronisk spørreundersøkelse med spørsmål knyttet til indikatorene, og data registreres enten manuelt, eller ved uttrekk fra eget laboratoriedatasystem.
Etter besvarelse, får alle deltakere tilsendt en resultatrapport fra Noklus, hvor det blir gitt en visualisering av egne resultater sammenlignet (anonymt) med resultatene fra de andre laboratoriene.
Program for kvalitetsindikatorer innen medisinsk biokjemi, 2024:
Kvalitetsindikator |
Prosess |
Andel avviste kaliumanalyser grunnet hemolyse |
Preanalytisk |
Ventetid poliklinikk |
Preanalytisk |
|
Analytisk |
Svartid på Ø-hjelp: Troponin T/I og INR |
Hele |
|
|
Program for kvalitetsindikatorer innen medisinsk mikrobiologi, 2025:
Kvalitetsindikator |
Prosess |
Blodvolum i blodkulturflasker |
Preanalytisk |
Usikkerhet for serologisk analyse av CMV, IgG |
Analytisk |
Svartid for HIV serologi |
Analytisk/ |
Svartid for HSV PCR i spinalvæske |
Analytisk/ |
Svartid for medisinsk validering av ESBL i urin |
Postanalytisk |
|
Postanalytisk |
Fra kvalitetsindikatorer til kvalitetsforbedring
For at kvalitetsindikatorer skal bidra til kvalitetsforbedring, må laboratoriene aktivt bruke resultatene i sitt forbedringsarbeid.
Kvalitetsforbedring er et kontinuerlig arbeid som krever systematisk oppfølging og utvikling over tid, og det er nødvendig med korrigerende tiltak for å redusere feil og styrke kvaliteten. Dette krever både engasjement og innsats, så hvordan kan man motivere og tilrettelegge for at resultatene faktisk tas i bruk?
Ledelsesforankring er avgjørende. Når ledelsen involveres, sikres nødvendige ressurser og prioriteringer, som kan gi bedre rammer for gjennomføring. Det er også viktig at laboratoriepersonell føler eierskap til resultatene, slik at arbeidet oppleves som relevant og nyttig i praksis. Noklus kan også spille en rolle både ved å sette fokus på bruk av kvalitetsindikatorer, og ved å initiere og/eller fasilitere prosjekter for å fremme bruken av disse.
Kilder:
1) www.helsedirektoratet.no
2) ISO 15189:2012
3) Rapport fra gruppearbeid om kvalitetsindikatorer
4) www.Ifcc-mqi.com
5) OpenAI (2025) ChatGPT er benyttet til omformulering av tekst