Fag i fokus 5/26: Laboratorieprøver hos gravide

Fysiologiske endringer påvirker laboratorieverdier

Graviditet medfører blant annet økt plasmavolum (ca. 40-50 %), endrede hormonnivåer og tilpasning i immunsystemet for å ivareta mor og foster. I tillegg fungerer placenta som et aktivt endokrint organ. Til sammen påvirkes derfor en rekke laboratorieanalyser (se faktaboks nederst i saken).

For den som rekvirerer eller tolker laboratorieprøver, er kunnskap om disse fysiologiske endringene nødvendig for å skille normale svangerskapstilpasninger fra patologi.

Screening og rutineanalyser  

Første trimester uke 6-12
Ved første svangerskapskontroll (uke 6–12) utføres analyser som skal identifisere risikofaktorer tidlig i svangerskapet:

• ABO- og RhD-typing + antistoffscreening
• Hemoglobin (Hb) og ferritin
• Infeksjonsprøver (HIV, hepatitt B, syfilis)
• Urinundersøkelse

Analysene er anbefalt i nasjonale retningslinjer (1,2) og danner grunnlaget for videre oppfølging. Tidlig påvisning av avvik gjør det mulig å sette inn målrettede tiltak som jerntilskudd, smitteforebygging og oppfølging av RhD-negative gravide. Tilleggsanalyser som kan være aktuelle ved behov er blant annet HbA1c, tester for gonoré, hepatitt C og klamydia, undersøkelse for asymptomatisk bakteriuri (dyrkning), samt rubella-IgG for å identifisere kvinner som mangler immunitet mot røde hunder.

Oppfølging i andre og tredje trimester
Senere i svangerskapet er prøvetakingen mer målrettet. Aktuelle analyser inkluderer:

• Hb-kontroll rundt uke 28
• Glukosebelastningstest (OGTT) ved risiko for svangerskapsdiabetes uke 24-28
• Antistoffscreening hos RhD-negative i uke 24
• Urinprøver ved symptomer eller tidligere funn

Laboratorieanalyser spiller en sentral rolle ved mistanke om svangerskapskomplikasjoner. Ved utredning av preeklampsi anbefales urinprøve for måling av albumin/kreatinin-ratio (AKR) og urinstiks for påvisning av proteinuri, samt blodprøver inkludert kreatinin, trombocytter, LD og leverenzymer (3). Ved mistanke om intrahepatisk svangerskapskolestase inngår gallesyrer, leverenzymer og bilirubin i utredningen (4).

KI-generert bilde

Tolkning – og bruk av referanseområder

Prøvesvar hos gravide må alltid vurderes i klinisk sammenheng. Verdiene varierer gjennom svangerskapet, og flere fysiologiske endringer kan gi utslag som ikke representerer sykdom. Samtidig er mange referanseområder etablert kun hos ikke-gravide.

For enkelte analyser finnes det norske graviditetstilpassede referanseområder eller beslutningsgrenser. Eksempler er hemoglobin, hematokrit og leukocytter (5), samt trimester-spesifikke referansegrenser for TSH som anbefales i norske faglige retningslinjer (6). En nylig publisert norsk studie har beskrevet referansegrenser for 23 vanlige biokjemiske analyser hos gravide og i barselperioden (7).

Oppsummering

Svangerskapet påvirker en rekke laboratorieanalyser gjennom fysiologiske endringer i sirkulasjon, nyrefunksjon, hormonproduksjon og koagulasjon. Bruk av referansegrenser for ikke-gravide kan føre til både feiltolkning og unødvendig utredning.

Der det finnes svangerskapsspesifikke, og helst trimesterspesifikke referansegrenser, bør disse benyttes. Prøveresultater hos gravide må tolkes i lys av de fysiologiske endringer som følger svangerskapet.

Referanser

1. Svangerskapsomsorgen - nasjonal faglig retningslinje - Helsebiblioteket
2. Oversikt over anbefalte undersøkelser og innhold i konsultasjonene i svangerskapsomsorgen.pdf
3. Preeklampsi og hypertensive svangerskapskomplikasjoner - NEL - Norsk Elektronisk Legehåndbok
4. Intrahepatisk svangerskapskolestase - NEL - Norsk Elektronisk Legehåndbok
5. Laboratoriebok Sykehuset i Vestfold: Svangerskapets innflytelse på laboratorieprøver Metodebok
6. Nasjonal veileder endokrinologi Metodebok
7. Lillemoen, P. K. S., Holstad, K., & Bjørke-Monsen, A. L. (2024). Reference intervals for 23 common biochemical parameters during pregnancy and the first six postpartum months. Scandinavian journal of clinical and laboratory investigation, 84(7-8), 429–440